Sølvberget

ÅPEN ARKITEKTUR: Byens dagligstue handler om å bryte ned grensene for biblioteket; viske ut skillene mellom ute og inne, senke terskelen og åpne rommet. Det handler også om å åpne ved å invitere bredt til bruk, ved å gjøre det komfortabelt å bruke for flere: Et tjukt teppe på gulvet for gir boltreplass for de nest minste, en tjukkas er base for de små og ammende, en hule er bokrede for de litt større, organiske benker inviterer til ungdomskroppslighet, presise benker er trygge for den vanlige bruker, bokøyer kan regissere tilfeldige møter en-til-en og et 8 m langt lesebord gir mulighet for å være sammen flere eller alene sammen.

Kulturelle og sosiale endringer har redefinert det tradisjonelle bibliotekets rolle. Biblioteksforskeren Ragnar Audunson betegner biblioteket som det ‘tredje sted’; et lav-intensivt sted hvor man kan møte et sammensatt sett verdier og mennesker. Mens høy-intensive steder som hjemmet, arbeid og interesseorganisasjoner ofte virker bekreftende kan bibliotekets mangfold utfordre. Slik kan biblioteket spille en viktig rolle i demokratiet; som arena for meningsutveksling, som møteplass for ulike grupper i samfunnet.
Biblioteket er nøytral grunn, åpent for alle grupper, på tvers av generasjoner, livsstil, kulturell og etnisk bakgrunn, ulike språklige evner og behov. Det er et av få sted som samler alle typer av byens innbyggere. Biblioteket har utviklet seg fra et lånested til å bli byens hverdagsstue; et møtested der man kan dele erfaringer, få ny informasjon og inspirasjon, kulturelle opplevelser og fordypning.

Derfor er det viktig at det fremstår som fritt, åpent og lett tilgjengelig og at det rommer et mangfold av ulike soner. Terskler mellom bibliotekets soner må være minst mulig - og overgangen til omgivelsene åpne.

Det betyr at biblioteket får en sømløs tilknytning til Sølvbergets hovedakse. Kafeen er en utvidelse av det minst forpliktende transittarealet som er ved hovedtrappen i dag. Gaten åpner huset mot Bakkegata og introduserer en ny akse øst-vest, som tilskudd til hovedaksen. Fordi det er en passasje vil gaten lede flere gjennom biblioteket, enn de som strengt tatt har et ærend der.

Det betyr også at arealet er delt inn i ulike overlappende soner, som ivaretar ulike parallelle aktiviteter, og som åpner for tilfeldige møter.

Byens dagligstue handler om å bryte ned grensene for biblioteket; viske ut skillene mellom ute og inne, senke terskelen og åpne rommet. Det handler også om å åpne ved å invitere bredt til bruk, ved å gjøre det komfortabelt å bruke for flere: Et tjukt teppe på gulvet for gir boltreplass for de nest minste, en tjukkas er base for de små og ammende, en hule er bokrede for de litt større, organiske benker inviterer til ungdomskroppslighet, presise benker er trygge for den vanlige bruker, bokøyer kan regissere tilfeldige møter en-til-en og et 8 m langt lesebord gir mulighet for å være sammen flere eller alene sammen.

Kulturelle og sosiale endringer har redefinert det tradisjonelle bibliotekets rolle.

Biblioteksforskeren Ragnar Audunson betegner biblioteket som det ‘tredje sted’; et lav-intensivt sted hvor man kan møte et sammensatt sett verdier og mennesker. Mens høy-intensive steder som hjemmet, arbeid og interesseorganisasjoner ofte virker bekreftende kan bibliotekets mangfold utfordre. Slik kan biblioteket spille en viktig rolle i demokratiet; som arena for meningsutveksling, som møteplass for ulike grupper i samfunnet.

Biblioteket er nøytral grunn, åpent for alle grupper, på tvers av generasjoner, livsstil, kulturell og etnisk bakgrunn, ulike språklige evner og behov. Det er et av få sted som samler alle typer av byens innbyggere. Biblioteket har utviklet seg fra et lånested til å bli byens hverdagsstue; et møtested der man kan dele erfaringer, få ny informasjon og inspirasjon, kulturelle opplevelser og fordypning.

Derfor er det viktig at det fremstår som fritt, åpent og lett tilgjengelig og at det rommer et mangfold av ulike soner. Terskler mellom bibliotekets soner må være minst mulig - og overgangen til omgivelsene åpne.

Det betyr at biblioteket får en sømløs tilknytning til Sølvbergets hovedakse. Kafeen er en utvidelse av det minst forpliktende transittarealet som er ved hovedtrappen i dag. Gaten åpner huset mot Bakkegata og introduserer en ny akse øst-vest, som tilskudd til hovedaksen. Fordi det er en passasje vil gaten lede flere gjennom biblioteket, enn de som strengt tatt har et ærend der.

Det betyr også at arealet er delt inn i ulike overlappende soner, som ivaretar ulike parallelle aksiviteter, og som åpner for tilfeldige møter.