Breiavatnet

BYENS HJERTE: Det er ikke lett å foreslå å forandre Breiavannet, fordi det er byens hjerte, som mange har et eierforhold til. Likevel er parken rundt blitt endret, gradvis over tid. Det som var en attraktiv møteplass er nå preget av trafikken i tilstøtende gater. Randarealene er trange og inviterer ikke til opphold. Samtidig er det behov for at sentrum styrkes som destinasjon; det er nødvendig å tilføre stadig nye grunner til å dra til byen, både for innbyggere og turister.

Prosjektet består av en parkbro, pirer og noen nye øyer, alt utført som flytende konstruksjoner – og reversibelt fordi bunnen i vannet er kulturminne som helst ikke skal endres. Parkbroen og pirene byr på nye, romslige oppholdssteder. De er grønne med frodig vegetasjon. Parkbroen forbinder på tvers av vannet, fra stasjonen til en av byens viktigste handlegater. Slik tilføres sentrum helt nye kvaliteter med potensiell attraksjonsverdi.

Ideen ble unnfanget av Eli Aga i en drøm. Hun så for seg å gå gjennom Breiavannet inne blant skulpturene til Per Dybvig. Prosjektet ble en tolkning av dette drømmesynet, der skulpturene ble plassert på øyene og i vannets randsone. Det viste seg imidlertid at byen ikke var interessert. Det vil si; det var sponsorer som ville bidra i finansieringen og de mange myndighetspersonene, fra parkvesen og viltforvaltning til kulturminne og byplan, var positive. Men det manglet en kunstnerlig vilje. Kulturavdelingen ville at kunstneren skulle velges gjennom en konkurranse. Og det ble det jo ikke noe av.

Men fortsatt er ideen om en parkbro som øker kontakten med Breiavannets store flate en god ide.